Savn...

Har ikke vært med han på en hel uke nå... Begynner å savne han, selvom jeg egentlig ikke burde. Han har jo oppført seg som en idiot! Men det har helt sikkert jeg også.. Dette er den andre helgen han er ute å drikker seg full, selvom han lovet han ikke skulle gjøre det i dag. men vettu hva? Han drakk seg full og jeg fikk høre han oppførte seg teit, jippi! Føler han ikke hører skikkelig etter når jeg snakker til han. Greit nok, jeg var forbanna dum og gjorde noe virkelig sårende. men føler han behalder meg urettferdig uansett. Vet ikke om det er det rette av meg, men det er slik det har blitt. I går prøvde jeg å få tak i han i 6 jævla timer! Han svarte ikke meld, tok heller ikke tlf når jeg ringte han. Og det var utrolig viktig! Jeg ble så forbanna at jeg kunne seriøst ha drept noen! Ja, jeg har et helvetes temperamang og jeg er ikke helt riktig. Vi krangler nesten hver eneste kveld, ordner aldri opp før vi til slutt bare sier hade pga vi ikke gidder mer. Og det virker noen ganger som om han bare later som om ingenting har skjedd dagen etterpå. Alt er bare et helvete... Det siste jeg vil er å miste han. Men vi er jævlig flink til å gjøre hverandre sur i det hele tatt. Spesielt meg, jeg blir sur for ingeting, nesten. Til tider virker det nesten som om han vil ha meg sur.. Med ting han sier, når han vet hvordan jeg vil reagere. Årh, vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Er så lei av å krangle med han! Orker det snart ikke lengre. Savner tiden i begynelsen av forholdet, da var alt bare helt perfekt!<3 Også kom all uenigheten og kranglingen..